onsdag 21. september 2011

Innsiden ut

ON DISPLAY: Vaskeanvisning er vel og bra, men ikke
blafrende i nakken. Foto: Heges horisont
- Hva er det som henger ut der? Jeg kommer lettere rødsprengt fra kveldstrening på Sats og min bedre halvdel peker på treningstrøyen min. Vaskeanvisningen henger ut. Maks 30 grader (vasker den alltid på mer - blir jo ikke ren ellers). Vrangsiden av sømmene vises. Lappen i nakken der det står Nike+ Super Dry Fit og lyser i fin hvit og rød skrift under hestehalen. Så fint at jeg har vært en halvtime i studioet og en halvtime i sal. Slik at flest mulig fikk se det.

Men jeg har egentlig ikke tid til å bli flau. Tvert imot skal jeg bare være stolt. Vi har tre små barn, sju seter i bilen og dessverre bare 24 timer i døgnet. Men vi greier å få til to treningsøkter hver i løpet av en uke. Av og til tre. Selv om det kan kan bli hektisk er vi enige om at trening gjør oss til bedre foreldre. Og ektefeller.

Hemmeligheten ligger i planleggingen. Det er mye som må klaffe - hun på fire måneder bør akkurat ha spist, resten av familien også, det bør være en time jeg har lyst til å gå på og med et innhold som passer i forhold til hva jeg trente sist, jeg må være tilbake og ferdig dusjet til hun minste skal mat igjen. For å nevne noe. Da er det kanskje ikke så rart at man tropper opp på trening med innsiden ut. Men pytt, pytt. Jeg ble både svett og fornøyd med kveldens innsats.

Og nå vet jeg at treningstøyet mitt er produsert i Thailand.

 

fredag 2. september 2011

Puppevått


Det som kommer fra bh-en ender gjerne opp i bh-en.

- Vil du høre om den verste dagen min? Det er min søster som spør. Hun er, som jeg, hjemme i permisjon med spedbarn. På vei til undersøkelse på Riksen med vesla gikk det opp for henne at hun kom til å bli våt. Veldig våt. Korttidsparkeringen nærmest inngangen var naturligvis uaktuell, så hun måtte ta til takke med en parkeringsplass uanstendig langt unna. Det regnet katter og hunder. Hun peste seg gjennom øseværet med sin lille datter i bilstolen i den ene hånden, paraply i den andre, og stelleveske over skulderen. Jeg så henne for meg. Et tragikomisk skue. Det kunne like gjerne vært meg.
- Hvor langt måtte du gå da? Fem. Minutter. I det været. Ja, da blir man våt.
Men det var ikke dette alene som gjorde den verste dagen. Vel inne på venterommet skulle den lille ha mat. Min søster ammer, pakker inn puppen igjen og løfter det tre uker gamle nurket opp for å rape. Og det er da det ulykksalige skjer. Ett minutt før hun skal inn.
- Tror du ikke hun greier å gulpe rett mellom puppene! Oi. Var det mye da, eller?
- Den største gulpen ever. Jeg tørket febrilsk, men du vet jo hvordan det er. Gulp stinker.
Dermed måtte hun mønstre opp hos legen med våte klær og gulp i bh-en. 

LUREBABY: Jeg ble lurt. Hun la maten i bh-en. Til senere.
Historier som denne har det blitt mange av den siste tiden. Vi er utrolig heldige som nok en gang har permisjon samtidig. Jeg kunne supplere henne med en ikke fullt så ekkel, men like fullt våt historie. Det var i ventehallen på Gardermoen. Småstresset over å ikke ha fått i min lille noe særlig mat den dagen, var jeg fast bestemt på å få det til før vi gikk om bord. Til slutt gikk hun med på det, og jeg pustet lettet ut. Men hun lurte meg. For melken tok bare en liten tur innom munnen før den endte i bh-en. Som ble gjennomvåt. Jeg fryktet det verste – kombinasjonen våt pupp og brutal aircondition ville bety brystbetennelse. Garantert.

Inn på nærmeste toalett. Bunkre opp toalettpapir og stappe innpå til puppen ble dobbelt så stor som den andre. Der blir vi ropt opp, ja. Løpe til gaten der resten av familien står.
- Mamma, hvorfor ble du så lenge? Storebror og storesøster krever forklaring og fortjener et ærlig svar.
- Mamma fikk oversvømmelse på puppen.  
Ready to take off.