Nynorsk på nytt

NY DEBATT: Nynorskdebatten fyller eter og spalter igjen. Til ergrelse for
noen. Til glede for andre. Skjermdump fra vgnett.

Den herlige, stadig tilbakevendende, nynorskdebatten er oppe og går igjen. Nynorskfolket fyrer seg opp som aldri før, over alt fra VG-quiz til ekstrapoeng. Nå vil jeg også debattere. Eller i det minste mene. Som tidligere nynorskelev føler jeg meg meningsberettiget.

Da jeg ble innskrevet på skolen i 1979, var det slik at opphavet valgte nynorsk. Det ble sagt at det var til det beste. Det lå jo tross alt tett opp til dialekten min. "Vi skriv slik vi snakkar" sto det i lokalavisen, da de laget reportasje om oss. Dette resulterte i at jeg kom i klasse med bygdeungene (fra omkringliggende bygder) og unger hvis akademikerforeldre også mente at det var bra for språkutviklingen å ha nynorsk som hovedmål.

Vi som gikk i nynorskklassen var på mange måter heldige. Med bare 15 elever sa det seg selv at læringsklimaet var godt. Jeg husker at vi sang salmer hver eneste dag. “Ein båt i stormen duva” (men Jesus var om bord) var favoritten. Fikk vi selv bestemme var det den vi ville synge. Det hendte vi ble ertet litt for at vi hadde spynorsk og ikke vanlig norsk. Men dette stilnet da vi kom så langt at bokmålselevene skulle lære nynorsk selv. Både på ungdomsskolen og på videregående hendte det at jeg hjalp medelever med rettskrivingen på stiler og innleveringer.

Da jeg selv skulle begynne med bokmål som sidemål, kom behovet for et skarpt skille mellom de to målførene. Jeg entret et virvar av en verden - klammeformenes - der forvirringen vokste seg stadig større. VGs Astrid Meland kommenterer det slik:

"I sin visdom har språkmyndighetene gitt skoleelevene en rekke alternativ. «Å krevja» eller «Å krevje» bøyer du slik: Å krevja, krev, kravde, kravd eller kraft. Du kan skrive «Han har kravd» eller «Han har kraft». Jeg tror det jeg har skrevet nå er rett. Men det er mange år og mange nynorsknormeringer siden jeg hadde nynorsk som hovedmål. Eller norm? 16 forskjellige skrivemåter blir tillatt for «Vi ønsker dere velkommen». Det kan knapt kalles en norm. Det vi kalte spynorsk mordliste ser snart ut til å måtte utvide til 12 bind. Slå opp i en engelsk ordbok. Du finner ett alternativ." Les hele kommentaren her.

Hun drar det langt, men er absolutt inne på noe. Selv skulle jeg bli voksen før jeg sluttet å oversette alt jeg skulle skrive til nynorsk. Vendepunktet kom med forelesningene på universitetet. Overgangen til bokmål foregikk uten tårer og tenners gnissel. Det var en befrielse å endelig skrive kun på ett morsmål.

Jeg skulle gjerne visst hvor mange av mine mednynorskelever fra barneskolen som fremdeles skriver nynorsk. Tipper null. Uten at jeg kan si det sikkert. Det som imidlertid ER sikkert er at det finnes mange som meg. Folk med nynorskbakgrunn som, sikkert av ulike årsaker (som oftest praktiske) har valgt bokmål som skriftspråk. Og vi har det helt fint. Det går bra med oss.

Nå viser all statistikk at nynorskoppslutningen er daler ned i skjul. Ifølge VG hadde 15 prosent av avgangselevene i grunnskolen nynorsk som hovedmål i 1999. I dag er tallet 12,1 prosent. Blant fjorårets avgangskull på videregående hadde kun 6,7 posent av elevene nynorsk som hovedmål. Man trenger ikke være hjernekirurg for å skjønne at dette er en naturlig utvikling.

Likevel er jeg ikke blant dem som mener det beste er å gi aktiv dødshjelp ved å fjerne nynorsken helt fra skolen. Jeg har tro på en mellomting. Fjern stilskriving og grammatikkpugging, men behold nynorsk som en del av litteraturpensumet. Hvem vet, kanskje det vil gjøre flere i stand til å oppdage det vakre i språket, heller enn å skape flere nynorskhatere. Som mor til tre ville jeg dessuten satt stor pris på om de frigitte nynorsktimene ble omdisponert til matematikk og økonomiforståelse.

Det var alt. Takk for oppmerksomheten.