Kem du e puinne?

En bitte liten del av slekta mi. Eldstemann i dette treet er
Johannes Jonsen født 1610. Han var gårdbruker på Rynes
utenfor Mosjøen.

I år skal jeg se meg skikkelig langt tilbake.

Er du vefsning* eller bor i traktene har du nok hørt uttrykket ”Kem du e puinne”, selv om det ikke brukes i dagligtalen lenger. Det handler om slekt. Å vite hvor du kommer fra. Hvem forfedrene dine var. Direkte oversatt blir det ”Hvem er du under”.

Hvem sitter i greinene over deg på slektstreet? Mitt tre har mange og lange greiner, og går tilbake til 1610. Jeg er så heldig å ha folk i nær familie som er godt over middels interessert i slekts- og lokalhistorie. Fra dem har jeg noen store slektstreruller. I mange år har jeg også fått lokalhistoriske bøker og småskrift til jul og bursdag. Men de fikk så pent ubrukte i hylla til jeg ble mor for andre gang.

Utvalget av lokalhistorisk litteratur i Norge er formidabelt.
Uansett hvor i Norge du kommer fra, vil du finne noe som
passer deg. 

Da skjedde det en slags oppvåkning. Tenk om ungene en dag ville vite mer om slekta si, og så kunne jeg ikke svare? Samtidig følte jeg et visst ansvar for å kunne fortelle historier og gjøre dem stolte av sitt helgelandske opphav, uavhengig av om de spurte selv. Dette falt sammen med et slektstreff, og jeg oppdaget at jeg hadde mange spørsmål. Noen fikk jeg svar på der og da, andre måtte jeg jobbe videre for å finne.

Hjemme på ferie i sommer snakket jeg med relevante personer. Litt av et sammentreff var det at Gards- og slektshistorien til min slekt i Vefsn-bygdene kom ut samtidig. Det var inngang til rørende, morsomme, og noe ganske sterke historier om mitt folk.



Bøker som denne, utgitt av Vefsn Historielag
nå i høst, gjør meg ydmyk og stolt over folket
jeg kommer fra.

Ved Norsk lokalhistorisk institutt får jeg opplyst at det er 600 lokale historielag, med over 100.000 medlemmer i Norge. Det har vært en eksplosiv økning de siste årene. Det nye er at bevegelsen har blomstret særlig sterkt i byene, mens det tidligere var et typisk bygde- og distriktsfenomen. I dag er det for eksempel over 20 lokale historielag bare i Oslo. Det kan ha sammenheng med tilgjengeligheten. På nettet finnes utallige kilder til informasjon, med Digitalarkivet som kronen på verket.
Forrige uke startet en ny runde av NRK-serien Hvem tror du at du er?, der kjendiser får se forfedrene i kortene. En million seere så Linn Skåbers jakt på sin mystiske oldemor. Hun gikk fra å ha en liten og oversiktlig familie til å få en stor, hittil ukjent slekt. Sterkt og rørende, for oss som liker slikt. Vi var tydeligvis mange, for da programmet var slutt knelte Riksarkivets nettserver.

Det har gått opp for meg at jeg har barn som kan oppleve neste hundreårsskifte. Forhåpentlig har de fått barn og barnebarn som en gang vil finne bestemor (eller oldemor – hjelp!) Heges lokalhistoriske bokskatt. Hun som kom fra en liten by under et stort fjell nordpå.

Kanskje finner oldebarna denne inne
i en av de lokalhistoriske bøkene.
Faksimile 5.1.2013: HA

Tror jeg må klippe ut denne (se faksimile)og legge inn i en av bøkene. En tidskapsel som kanskje vil bli funnet en dag da man for lengst har sluttet å produsere informasjon på papir. Kanskje vil de synes det er eksotisk: – Hei, se! En bit fra en papiravis i 2013. Og hvem er hun dama?

Jeg er ydmyk og stolt over forfedrene og andre som virket i Vefsn-bygdene på 17 og 1800-tallet. Mange levde et hardt liv med naturen som sjef. Ord som kronaar, middelaar, uaar og misvekstaar taler sitt tydelige språk. Men de var tross alt heldige, som hadde både landbruket og mulighet til å ro på Lofoten om telen nektet å slippe taket i jorda.

Kem e du puinne? Spør og grav blant dine nærmeste mens du kan. Plutselig skulle du gjerne ha visst, og så er det for sent. God tur tilbake!

*Fra Vefsn kommune i Nordland, hvor Mosjøen er bysentrum