Shabby chicks og lure triks

I´M OVER YOU GUYS: Jeg har slått opp...

Det finnes folk som pusser opp hele tiden. Som maler over, bygger om, bytter ut og kjøper nytt. Som oftest er det damer som har regien. I kulissene figurerer gjerne menn som ikke helt passer inn i den englesøte, bonderomantiske, vintageaktige stilen som også kalles shabby chic. 20 prosent av norske kvinner har shabby chic som sin stilfavoritt, mens kun 1 prosent av mannfolka liker dette (Norstat 2011). Jeg må bare spørre: E dæ rart mange par klikkæ i oppussingsøyeblekke´?

Dette er muligens dårlig kamuflert misunnelse overfor dem som har greid å ta den helt ut, som har perfeksjonert interiørdrømmen til fulle. Hos meg var det å få barn en usedvanlig effektiv stopper for impulsprosjekter i heimen. For jeg har vært der. I alle fall nesten. Han som skulle bli min kommende husbond reiste mye i sportsreporterjobben de første årene. Og da gjerne uker i strekk. Det ble mye dautid å fylle, og da hendte det at kreativitet og virkelyst kom helt ut av kontroll. En gang, mens han var ekstra lenge borte, tror det var under OL i Sydney, malte jeg stua to ganger (den første fargen fikk ikke det forventede lattepreget, men lignet snarere krem vispet til smør), mens kjøkkenet fikk en runde antikkhvitt. En annen gang kjøpte jeg nytt trekk til Ikea-sofaen mens han var ute på byen med gutta. Jeg benyttet anledningen til å ”trekke om” før jeg gikk og la meg. Vi har ledd oss i hjel mang en gang over opplevelsen da han satte seg i sofaen den natta. Hva f…? Var han virkelig så brisen? Eller hadde sofaen skiftet farge? Jeg har også latt plutselige behov for å dekorere en hel vegg med småbilder, male kjøkkeninnredningen eller montere hagebelysning inne, få utløp. Noen ganger ble det fint, andre ganger må jeg innrømme å ha sett bedre.

Jeg elsket interiørblader, og kjøpte mange. For mange ifølge husbonden. Nå har jeg sagt opp det ene abonnementet jeg hadde, og sluttet å kjøpe de andre bladene. Det kom til et punkt hvor jeg hadde sett alt. Det var så rent og pent og hvitt og stylet og ikke minst så superenkelt å gjøre selv, at jeg fikk åndenød bare av å se forsiden på månedens magasin i postkassen.

...med interiørbladene.

Her i byen har vi akkurat gått inn i loppemarkedssesongen. Sist helg kunne jeg troppet opp sju steder om jeg ville. Men jeg har sluttet med det også. I stedet er det loppisarrangørene som tropper opp hjemme hos meg. For å hente mitt gamle skrot slik at det kan gi noen kroner til Ullevål skolekorps eller Ski- og Fotballklubben Lyn. Som kuriositet kan nevnes at mange av loppene har jeg selv tidligere kjøpt på Finn, Fretex eller loppemarked. Sånn sett bidrar jeg jo til gjentakende gjenbruk, ikke sant?

Jeg fikk altså overdose av nostalgi og idyll midt i byen, moderne dekor med mormors broderier, vaskerom med lure løsninger, bygg lekehus i gammelt garderobeskap, stjel stilen, ti ting du kan lage av gamle hermetikkbokser, kul kombo i neon og duse farger og alle mulige andre fantastiske hjem du bare MÅ se før du dør. Jeg er ferdig med å få min utilstrekkelighet gnidd inn på glanset papir. Jeg har hatt det lenge slik med moteblader. Nå har jeg slått opp med interiørbladene også. Jeg er fri som en fugl fra fermliving.dk. Kvirrevitt!

OPPUSSENDE FAKTA

• Den nye folkehobbyen i kongeriket 
• Vi, det norske folk, pusset opp for 60 mrd. ifjor 
• Vi bruker 23.000 kr. hver på oppussing i året i hjemmet 
• Nesten av Europa bruker halvparten så mye 
• 30- og 40-åringer bruker mest 
• Ekspertene råder oss til å bruke mer av oppussingspengene på vedlikehold. (Så var det også nevnt.) 

Kilder: Norstat, SSB, Din Side

Denne teksten er en lørdagspetit skrevet for Helgeland Arbeiderblad