fredag 2. desember 2011

Nissemor med flekktyfus

TREFARGET JESUS: Jesusbarnet og foreldrene hans har hoder laget av
trekuler. Det gir en kurant Midt-Østen-aktig hudfarge. Foto: Heges horisont.
Dagen etter lysestøper- miseren var det tid for å revansjere. Få den kreative selvfølelsen opp på et anstendig nivå. Det skulle skje gjennom juleverksted hjemme ved langbordet. Kjernefamilien var invitert, og hadde takket ja. Inkludert Supermann.

Etter en ganske solid investering på Panduro allerede i midten av oktober, var forventningene over middels høye. I alle fall for mor. Sønnen (7,5) ville gjerne forsikre seg om at han ville rekke å spille fotball med pappa etterpå. Datteren (4,5) var allerede i full gang med å pakke opp de ulike eskene, da jeg annonserte at nå er tiden inne.

FLEKKMOR: Nissemor ble rar i ansiktet sitt. Men det er utenpå.
Foto: Heges horisont.
Vi skulle gjøre to ting.

1: Lage en julekrybbe. Hvilket gikk helt fint.

2: Lage et nissebo.

Åh, her skulle det lages! Ut over bordet med det. Maleutstyr, paljettstjerner, filt, vattkuler, nisseskjegg og... i nissebo-esken: Langt sort krøllete hår. Var ikke det litt snodig?

Og, var det ikke litt snodig at ansiktet hennes skulle males med en blanding av mørkebrunt og hvitt? En blanding som man måtte blande selv. Når vi i tillegg glemte å røre rundt ble resultatet rett og slett flekkete. Stakkars nissemor. Brått så hun ganske syk ut. Prøvde oss på det yngste nissebarnet også. Vedkommende ble beige. Da var i grunnen tålmodigheten slutt. Nissestorebror og storesøster forble snehvite i nissefjesene sine.

Svaret på det med krøllhåret kom en time senere. Malingen var tørket og vi skulle over i limefasen. Bruksanvisningen fortalte det skulle festes på hodet til hun med flekktyfus. Så fikk hun i alle fall fint hår.

Men jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig med Panduro i at nissedamer skal se slik ut. Det er ikke sikkert at absolutt alt må endres på. Jul er tradisjon og gamle, gode minner. Det er jo derfor vi elsker den.