Jul med kraftig bismak

JULEPYNT: Jul i stua var det, åkke som.

Det ble ikke akkurat slik jeg hadde tenkt. 

Det blir jo forsåvidt sjelden det. Men for et selverklært julemenneske er det krevende når den forventede kosen forsvinner i kollektiv kleenex- og feberørske. Hele familiekvintetten var involvert. Og ingen spilt rent.

NB: Er du av typen som hater jul, eller av andre grunner ikke liker å lese om julerelaterte temaer, kan du bare stoppe og lese nå. Jeg har ikke endret standpunkt hva mitt forhold til jul angår, og ser allerede frem mot den i 2013.

IMMUNJAZZ. Det begynte med den sedvanlige høst-vinterforkjølelsen (eller var det influensa?) i midten av november. Da hadde jeg, for ordens skyld, begynt å lage julemusikkliste på Spotify allerede. Greit å være forberedt. Vi fikk det alle etter tur. For egen del varte det i nesten tre uker. Dette skjedde naturligvis mens Supermann var utenlands, men ennå var det lenge igjen til jul, og jeg så positivt på at vi ble smittet av hverandre i en slags kjedereaksjon. Så fikk vi jazzet opp immunforsvaret slik at vi ble godt rustet til den O´ salige ferien som ventet.

FLYGENDE GULVTEPPE: Ut i frosten. Snart i garasjen.
Så til renseriet. Et fint minne om en jul utenom det
vanlige. Foto: Heges horisont 

CIRCLE LINE. Men det ga seg ikke. Tvert imot fortsatte vi å smitte hverandre. Vi var Ruters ringrute. The Circle line. Hals, feber, influensa, omgangssyke. Ringen sluttet. Og den ville ikke åpne seg. Før det var to uker igjen til jul. Da var alle friske og raske. I sju dager til ende. Så skulle jeg ta ut oppsparte fridager uka før jul, en riktig koseuke - kjøpe de siste julegavene i fred og ro, bake, vaske, pusse sølv, være litt husmor med god tid.

NO ME-TIME. Men natt til første fridag begynte nr. 1 å kaste opp. Da han var frisk og skoleklar igjen satt jeg på kafe (me-time), etter å ha fått klemt inn tre supereffektive timer med julegavehandel, da barnehagen var på tråden. Nr. 3 hadde feber, om jeg kunne komme og hente henne. Latten forble urørt. Og i parkeringshuset var det kaos og ellevill tuting fordi bommen ikke ville åpne seg.

ALLERGIMORO. Glemte jeg å si at jeg i løpet av de tre timene skulle vokse øyenbrynene hos hudpleieren? Det var ikke lurt. Det ble tidenes allergiske reaksjon. Hovnet opp slik at jeg nesten ikke kunne se. Det så ut som jeg hadde fått skikkelig juling. Det ble solbriller i Konserthuset - julekonserten med Oslo Gospel Choir og Maria Haukaas Mittet - til kvelds. Jeg hører jo med ørene, tenkte jeg. Men det var mørkt.

Jeg har googlet i ettertid og funnet ut at man kan bli plutselig allergisk mot noe man har gjort mange ganger før. Er fin igjen nå, men dette var unødvendig. Og jeg gjør det aldri igjen.

SKRAL GJENG. Lillejulaften ble nr 3. febersyk igjen. Så fikk nr. 2 det samme. Da var det bare naturlig at mor sjøl også ble syk igjen 3. juledag. For å toppe det hele fikk jeg et solid og nydelig stykke munnsår midt på truten. Nice.
Så her går vi da, og nyser hoster, er vekselvis varme og kalde, har dårlig matlyst, stort søvnunderskudd  og generelt trasig allmenntilstand. Nå har heldigvis mamma og pappa kommet på besøk, slik at vi får litt hjelp. Men tror du ikke han også ble syk etter å ha vært her i en dag? Det var bare å komme seg bort på apoteket og få fylt opp medisinaldepoet i ei farlig fart.

SOLBRILLER I MØRKET:  Solbriller i Konserthuset. På

konsert med Oslo Gospel Choir. Funket. Men ingen ting

å  trakte etter. Foto: Heges horisont

COSYLANSJOKK. 4. juledag er nr. 3 verre og etter en akuttime hos fastlegen kommer vi hjem med Cosylan såpass han ikke skal hoste seg ihjel. Den kommer opp etter 10 og et halvt sekund. Lander perfekt utover det nyrensede gulvteppet i massiv ull. What to do? Med resten av familien som måpende bivånere ruller jeg det sammen og kaster det ut i snøen.

MONOPOLTAP. Nå ser jeg at dette begynner å ligne et skikkelig sutreinnlegg og du tenker kanskje trorduatduerdenenestesomharhatt- sykdomiheimenijulaeller? Det har vært fine stunder også. Laget og spist mye god mat (selv om den ikke smakte så mye), spilt spill (blant annet overlegent tap for Supermann i Monopol), hatt fint samvær med slekta (selv om de måtte stille som sykepleiere), akt rattkjelke, måkt snø og trent.

BEGERET FULLT. Jeg klager sjelden over sykdom, men jeg er lei nå. Hadde jeg hatt en ropert skulle jeg gått ut på verandaen og ropt: Det er nok nå. Begeret er fullt. Champagneglasset renner over, og det er ikke engang nyttårsaften!

Nei, denne jula får vi bare spole fort forbi. Satser på sterkt comeback i 2013. Juleidyll får jeg ellers mer enn nok av på Facebook.

Snakkes!