torsdag 5. januar 2012

Brødbakingens uutholdelige stolthet


SALIG SYN: Endelig har jeg knekt koden. Fem hjemmebakte
venter fem brødsultne. Foto: Heges horisont.
Min søster og jeg er ulike på flere vis. Hun er høy, jeg er lav. Hun er lys, jeg er mørk. Hun har bakt sine egne brød siden hun var 19. Jeg begynte før jul. 38 og et halvt. Jeg var bare null interessert i baking. Hadde annet å gjøre i begynnelsen av tjueårene, må vite. Trettiårene også, for den del. Det sier alt at hun ønsket seg takke i bryllupsgave. Jeg ville ha sølv og porselen.

I kveld gjorde jeg det for femte gang. Bakte altså. Brød. Og herregud for en tilfredsstillelse. Det å løfte fem gylne, nystekte ut av komfyren. Forsiktig lirke dem ut av formene. Kjenne den vidunderlige duften bre seg. Drømme seg tilbake til mammas kjøkken på 70- og 80-tallet, da fikk vi alltid lov til å smøre sirup på den første nystekte skiven. Stå der en stund og beundre verket. Nok en gang undre seg over at man ikke begynte med dette før. Men nå var det i grunnen påkrevd. Fem i familien. Nuf said.

Supermann var mildt sagt skeptisk da jeg kom hjem med Den Fantastiske Maskinen (les: kjøkkenmaskin). Har vi ikke nok el-artikler, og hvor skal den stå, ville han vite. Jeg svarte "jo" på det første og "vi finner ut av det på det siste". Nå er også han helt frelst. Glemt er alle de mislykkede forsøkene på håndelting, med påfølgende steintunge og uspiselige brød. Så også investeringen i en brødbakemaskin for fem år siden. Den bakte et halvt brød som smakte industrielt.


Jeg hadde i grunnen gitt opp. Men så ga jeg etter for presset fra opphavet og søsteren. Dulgte antydninger om at daglige brødkjøp hos Åpent Bakeri kanskje ikke er den beste økonomi for en familie. Åh, som det traff. Men jeg trengte det. Etter en del eksperimentering har jeg fått til akkurat den oppskriften som passer for oss. Og det beste er at det jo bare er å endre etterhvert som vi får andre behov eller lyster. Åh, så glad jeg er for at jeg elsker brød, og kan spise så mye jeg vil. Ja til karbohydrater av alle slag!

"Faen så godt det lukter". Supermann er tilbake fra trening. Han er knapt over dørstokken før jeg får den kreden jeg trenger. Fordi jeg fortjener det.

Takk til min kjære familie. Og litt til Kenwood.

På oppfordring, her er oppskriften på "Heges heimbakækakæ":
1,9 kg hvetemel
400 g sammalt hvete grov
400 g sammalt hvete fin
2 dl havregryn
1 dl solsikkefrø
1/2 dl linfrø
1/2 ts salt
1 pk tørrgjær
2 l vann, evt. melk
1 dl rapsolje

Kjør alt det tørre noen runder i kjøkkenmaskinen før du blander i det våte. Bland godt. Legg halve deigen over i en annen bolle. La heve til dobbel størrelse. Dette er en ganske våt deig, så du fordeler den bare over i de fem formene ved hjelp av en slikkepott. Litt klissete, men du slipper å elte på benken først. La heve en time. Det går fint å heve på benken, behøver ikke stå et varmt sted.

Stek på rister ,185 grader i 45 min, varmluft.

Voila! Og lykke til:)

4 kommentarer:

  1. Hei Hege! For en fornøyelig lesing! Koselig å få et lite innblikk i hverdagen deres ;-) Blir nok en fast følger :-) Nyttårshilsen fra den yngste hyttenabon ;-)

    SvarSlett
  2. Velkommen i klubben, Hege! Jeg begynte å bake da vi ble 6. Har sikkert tjent inn noen par sko på det;-) Nå skal jeg prøve din oppskrift. og, ja...Kenwood gjør forskjellen!!!

    SvarSlett
  3. Heia! Er det Stine? Takk for hyggelig respons. Prøvde å kikke på bloggen din men kom ikke inn.

    SvarSlett
  4. Æsj, får ikke til å svare direkte på kommentaren. Men uansett: Frk. Leseglede - takk for klubbmedlemskap. Artig dette. Oi, sko... Den hadde jeg ikke tenkt på.

    SvarSlett