Frekk herre i frakk

FREKKEST: Frekk, frekkere, frakk-kledt herremann. Han
tok ikke fem øre for å snike i køen. Foto: hegeshorisont.no

Jeg har møtt Frekkhetens Nådegave. Pakket inn i dress, slips og stokk.

Det skjer ikke så ofte, men i dag mistet jeg både munn og mæle. Jeg er ute i et rutinemessig ærend hos mitt lokale apotek. Etter å ha buksert meg selv og vogna gjennom døren uten handicapknapp, blir jeg stående og speide etter kølappautomaten. Den er tydeligvis flyttet.

Jeg blir var en eldre herre som også ser litt søkende ut. Drar vogna etter meg bort for å trekke lapp. Det er mange som skal ha sine apotekremedier før helgen. Jeg skal hente på SFO og i BHG og håper det går kjapt. Jeg rekker akkurat å merke meg at jeg er nummer åtte i køen, da lappen brått forsvinner ut av fingrene mine. Eldre herre: Den tar jeg. Jeg: Hva mener du? Eldre herre: Siden jeg var her før deg er den min. Jeg: ???

APOTEKATAKK: Jeg fikk både medisin og et
lite anfall av stumhet på apoteket i dag.
Foto: hegeshorisont.no

Så går han. Jeg får ikke frem et eneste fornuftig ord som kan parere denne høyst uventede, lett sjokkerende handlingen. Flere kunder får det med seg. En annen vogntrillende dame sender meg et medlidende blikk. En av de ansatte iler til og spør om en av oss (den eldre, eller meg) bare skal betale, så kan hun ta det. Det skal vi ikke. Vi er her i samme ærend. Vi har fått en resept av legen vår. Vi er her for å hente medisinen vi har fått foreskrevet. Forskjellen er bare at han er unntatt offentlig folkeskikk. Ååå, jeg får lyst til å rope: "Hør her din dritt! Jeg skjønner hvis du har vonde knær og ikke kan stå lenge i kø. Men du kunne spurt først! Da skulle jeg mer enn gjerne overlatt lappen min til deg." Han er probert antrukket, i dress, slips og frakk. Han bærer sågar med seg en liten spaserstokk. Men i min verden er ikke det nok til å sette seg selv foran andre.

Selvoppnevnt skikk og bruk-ekspert og forfatter av boken «Skikk og bruk i en ny tid», Toppen Bech, er en av dem som ber om mer høflighet av den oppvoksende slekt. - Jeg synes virkelig det er mye uhøflig ungdom. Mye av respekten for de eldre og forbildene er blitt borte, sa hun til VG i forbindelse med lanseringen.

Vel ute igjen ringer jeg Søsteren. Jeg: Det har skjedd noe. Hun: Hva er det? Jeg: Jeg har blitt forulempet. Av en frekk jævel av en distingvert, eldre herremann. Hun: Nok et eksempel på at det ikke er ungdommer som har størst mangel på folkeskikk. De oppfører seg frekt både på bussen og i butikken. Forlanger å komme foran med breddfulle handlevogner når jeg selv står der med en enkel bleiepakke. Jeg: Enig! Hun: Mange av dem forventer en type respekt de ikke er i nærheten av å kunne gi tilbake. Jeg: Åhh, takk. Enig ganger ti.

Nå har jeg (nesten) lagt det bak meg. Jeg tenker på alle gangene jeg har holdt opp døren for eldre, og gitt dem plassen min på buss og bane. Jeg kommer til å fortsette med det. Noen må være med på å opprettholde en viss grad av anstendighet og normal folkeskikk i det offentlige rom.

Menn som ikke skifter bleier

Hos klikk.no finnes mange tips for dem som har problemer med

bleieskiftarbeidet. Skjermdump: klikk.no

Langfredag 2012 leste vi på vgnett  at "Menn slipper å skifte bleier i barnehage". Seks dager for sent til å kvalifisere for aprilspøk. Det viser seg å ikke være en spøk i det hele tatt, men ramme alvor.

I Sporvongane private barnehage på Bryne må de kvinnelige ansatte skifte bleie på barna, leser vi videre. - Menn må få være menn, mener den pedagogiske lederen.
Rogaland er det fylket i landet der mannemangelen er størst. Sporvongane er den barnehagen i Rogaland som har størst andel menn. Likevel slipper de altså å skifte bleier her.

- Hos oss er det damene som skifter bleier. Jeg vet det er gammeldags og politisk ukorrekt, men menn må få være menn. Om noen ytrer ønske om å slippe bleieskift tar vi selvfølgelig hensyn til det, sier pedagogiske leder Tone Elin Grønstad i den private barnehagen. Hva ER det som skjer? Sporvongane barnehage og Bryne er i alle fall ettertrykkelig satt på kartet. Spørs bare om det var på denne måten de ønsket det.

Tall fra Kunnskapsdepartementet viser at bare fire av hundre menn synes førskolelæreryrket er attraktivt. Målet er at 20 prosent av førskolestudentene skal være menn. Men er det virkelig slik rekrutteringen skal foregå? Ved at de skal unntas selve drittjobben? Hvilke signaler sender dette til de kvinnelige ansatte? Vil man ta risikoen på at dyktige kvinner velger dropper dette yrket fordi de ikke ønsker å bli redusert til skittørkere? Og hvilke signaler sender det til barna? Skal de lære i barnehagen at bæsjebleier er noe damene tar seg av? Jeg kan bare ikke ta det seriøst. I dag ser jeg at Likestillingsombudet reagerer på praksisen. Hun mener dette ikke hører hjemme i 2012. 

I samfunnsdebatten har vi hørt flere profilerte menn fortelle at bleieskifting noe de bare ikke gjør. Musikeren Hans Erik Dysvik Husby har gjort det. Finanskarene Øystein Strand Spetalen og Jan Haudemann-Andersen har gjort det. Wayne Rooney har gjort det. Sagt offentlig at dette overlater de til kona. Men de stiller veldig opp på andre ting, altså. Som å følge opp på idrettsbanen når ungene blir større. Jeg skal ikke legge meg borti hvordan den enkelte familie ordner seg innad. Men dette er toneangivende menn, som mange ser opp til. Derfor bør de tåle kritikk. Synes jeg ser at Supermann skulle nekte å befatte seg med banskit. Da hadde han i alle fall ikke vært Super lenger. Ikke Mann heller, forresten. 

Det finnes andre måter å heve statusen til barnehageyrket. Å la menn slippe bleieskiftarbeidet er en dårlig ide, for å si det diplomatisk. Min far skiftet bleier på meg da jeg kom til verden i 1973. Hva er det som får menn til å tro at de skal slippe i 2012? De får jo til og med betalt for det.

Hva sier dere menn som skifter bleier med den største selvfølge?

Trinny og Susannahs grine-tv

GRINE-TV: Skinny Trinny og hennes litt fyldigere venninne
Susannah har inntatt Norge med stilbevisst grine-tv. Skjermdump: fem.no

Jeg hadde sett det på tv mange ganger før. Britiske Trinny og Susannahs herjinger med vanlige kvinners utseende generelt og klesstil spesielt. Jeg så til og med da de beveget seg til USA, og senere til Australia for å hjelpe disse nasjoners ubehjelpelige.

Jeg fant det underholdende hver gang de de ba helt normalt utseende A4-kvinner gå ut og handle klær, bærende på sine stusselige håndvesker fulle av motepolitiske formaninger. Det hele ble filmet, og de to fashiongodessene rev seg i håret mens de sukket og stønnet over håpløsheten. Men ved programmets slutt, da de endelig hadde skjønt poenget (les: gitt etter for det massive presset) var det happily ever after med familien i studio og vakre - takket være tannbleking, botox, hårfarging, hårexstensions, manicure, pedicure, hold-in, push-up og sist men ikke minst shut up. Trinny og Susannah did the talking, mens de nyvakre smilte taust eller hvisket frem at dette var the biggest day of my life og thank tou so much.

Når har fenomenet Trinny and Susannah kommet til Norge. Det er ikke like gøy lenger. Mulig det blir for nært når de kaster seg over kvinner som kunne vært naboen, kollegaen eller noen andre du kjenner. De dropper også den medisinske kosmetikken. Trinny og Susannah: Oppdrag Norge handler om å finne "tilfeldige" kvinner på gaten i norske byer, for så å forvandle dem til sitt nye, langt bedre jeg.

I kveld så jeg mitt andre program. Slik ble det omtalt på FEMs nettsider: "De siste årene har Drammen gjennomgått en forvandling fra å være slitt og trafikkbelastet til å bli en perle av en by det er grunn til å være stolt av. Men hva med menneskene som ferdes der? Kanskje er også de modne for en overhaling? Når Trinny og Susannah inntar gatene, geleides flere «elever» på veien mot en mer stilfull fremtid."

Vi møter det lesbiske paret Marte (34) og Helene (35) som skal gifte seg til sommeren. De er lei av fordommen om å «måtte» være maskuline i et lesbisk forhold. De trenger også råd og tips de kan dra nytte av i forbindelse med bryllupet. Vi møter også Christina, som er av den oppfatning at høyde og vekt ikke matcher hverandre, og at hun kroppslig sett mest ligner en mann. Dessuten har hun brukt de samme klærne siden hun gikk på videregående, og mener hun ser mer ut som en tenåring enn en alenemamma på 22.

Ja, det blir for nært. For klamt, kleint og hva skal jeg si? Ekte. De norske damene er for ekte. For lik deg og meg. Kanskje har de gått på den samme skolen, kanskje ligner de på noen du kjenner, eller kanskje har de til og med på seg noe du selv har hjemme i skapet. Noe du nå, etter at Skinny Trinny og hennes litt fyldigere venninne Susannah har dømt plaggene nedenom og hjem, må vurdere om skal få adresse Fretex.

Kommer jeg til å se på det igjen? Helt sikkert. Håper bare jeg ikke begynner å grine når de drar opp mødrene på scenen. Slitsomt å bli så emosjonell når jeg trodde jeg bare skulle bli underholdt.

PS: Har du ikke sett programmet, men er nysgjerrig på om du er pære, kjegle, kremmerhus eller en annen artig form kan du sjekke moteguruenes Finn din form.