Det er slikt som kan skje når en bryter rutinen. Jeg tok bussen i stedet for sykkelen. Det skulle jeg ikke gjort. Da måtte jeg opp med lommeboka, finne Flexus-kortet, dra det foran leseren, putte det tilbake i lommeboka, og legge lommeboka tilbake i veska, samtidig som både jeg og mange andre skulle finne et sete. Samtidig som jeg hadde tankene et helt annet sted. Jeg vet ikke når, eller på hvilken måte det skjedde. Det jeg derimot med stor sikkerhet vet, er at lommeboka ikke var i umiddelbar nærhet da jeg sto i kaffebaren og skulle betale ett kvarter senere.
Jeg skrudde alarmknappen over på «code red», som de sier i Grey’s Anatomy, og sperret bank- og kredittkortene mens jeg gikk til kontoret. Ringte Ruter, som ringte trafikkleder, som ringte sjåføren, som ikke kunne finne noe i bussen. Men bussen skal være tilbake ved Oslo S kl. 07.31, så du kan jo dra ned og sjekke selv. Jeg fant naturligvis ikke noe der, og sjåføren var fra seg av utålmodighet etter å kjøre videre. Kanskje Trafikanten hadde fått inn noe. Nei, du må dra til Hittegodskontoret på Nationaltheatret. Fikk telefonnummeret dit, og hastet videre inn på Oslo S. Var det ikke en bitteliten politistasjon her før? Bare klesbutikker nå.
 |
| ÆRLIGST: Her jobber en av Oslos ærligste karer. Han reddet dagen min, men nektet å ta imot finnerlønn. |
Nå er det ikke lenge til jeg skal møte Geir fra 34-bussen. Den lettheten jeg føler nå, vil bli premiert med finnerlønn.
Denne sto på trykk i siste utgave av Post- og Bringavisen (konsernavis for Posten Norge).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar