Dramaqueen med krampe

HOT LEG: Denne leggen fikk en del oppmerksomhet hjemme hos oss i
etterkant av Holmenkollstafetten. Foto: Heges horisont.

Jeg: Ikke vær så dramaqueen. Han: Au, au, au! Press. Foten. Bakover. For. Faen.

Scenen som utspiller seg i vindfanget er uvirkelig. Supermann på rygg med ett bein i lufta. Rister og er ugjenkjennelig i ansiktet. Jeg gjør visst feil, for han HYLER når jeg gjør det jeg tror han ber om. Svetten siler. Leggen ser rar ut. Det er en klump der. Muskelkrampe er det visst. Det høres i alle fall ut som om det er det han hveser frem. Døra fortsatt åpen. Hekken er akkurat nedsagd, så tipper en og annen nabo får med seg at det ligger en hardt skadd mann i landslagsdrakt på gulvet vårt.

Lillemor (5) hører også rabalderet og kommer ilende til. Jeg presser foten. Supermann vræler. Hun: Mamma, er det noe feil med pappa? Jeg: Ja, han har litt vondt i beinet sitt. Lillemor: Hvorfor det?

Ja, hvorfor det? Fordi pappa har løpt. Holmenkollstafetten. Og som vanlig gir han alt. Og litt til. Selv om han ikke har fått trent nok på forhånd. Han har åpnet for hardt, men kjørt på likevel. Han har lagt seg bak ei friidrettssnelle og latt henne dra. For så å passere kjekt like før veksling. Han har løpt på seg blodsmak som antakelig ikke slipper taket før banketten er godt i gang. Han har til og med kastet seg over målstreken (men du er jo ikke Northug, kjære), lagt seg ned på alle fire slik at en kar fra arrangøren må komme bort for å sjekke at alt står bra til.

SUPERT: Han hentet frem supermannkraften og overlevde leggkrampen.
Heldigvis. Noe annet skulle tatt seg ut. 

Når anfallet har gitt seg får jeg høre at han fikk krampe utenfor Kiwi også. Der greide han å kurere seg selv, slik at han kom seg hjemover på et vis. Men såvidt innenfor dørstokken hjemme er det altså på´n igjen.

Når det hele er over ler han heldigvis av opptrinnet. Men han greier ikke gå den lille kilometeren bort til banketten på stadion. Inn i bilen med alle tre ungene bak, og en nyrehabilitert, dog stivbeint pappa foran. Barna: Hvor skal vi? Jeg: Vi skal kjøre pappa på fest. Han skal feire at han ble frisk i beinet igjen.  

For han overlevde. Han er jo tross alt Supermann.