 |
| TV-kabelen var ikke i posen. Det ble det krangel av. Begge foto: Heges horisont |
Jeg stilte meg med ryggen mot blåsten og blikket i retning der toget mitt var ventet. Da så jeg det. Alt var ikke var helt ved det normale likevel. To karer diskuterte og fektet over over noen greier som lå på sittebenken. Diskusjonen gikk raskt over i krangel og jeg gikk litt nærmere for å se hva det var.
På benken lå en diger flatskjerm, uten emballasje, og på bakken lå en stasjonær pc og en hvit plastpose. Den eldste - tydeligvis sjefen - var rasende på den andre, som lette febrilsk etter noe i posen. Selv om jeg ikke kan østeuropeisk språk (rumensk, polsk, litauisk, eller hva vet jeg) skjønte jeg etterhvert at det var kabel det dreide seg om. Kroppsspråk er universelt, og de hadde glemt kabelen.
 |
| Inn på banen med flatskjerm og pc. Som om ingen ting hadde hendt. Og kanskje hadde det ikke det. Hvem vet? |
Da toget kom, tok de med seg sakene og spaserte inn i vogna som om ingen ting hadde hendt. Etter tre stopp gikk de av. Og i løpet av denne korte tiden hadde jeg rukket å stille meg selv følgende spørsmål:
Hva gjør jeg nå? Gjør jeg noe i det hele tatt? Hvorfor skal jeg gjøre noe? Det er jo ikke sikkert at de har stjålet (selv om det ser veldig sånn ut). Hvis jeg ringer politiet, hva skal jeg egentlig si? Det er to østeuropeere på t-banen som er ute og lufter hjemmeelektronikken sin. Det ser litt mistenkelig ut, kan dere komme? Ville de i det hele tatt prioritere å komme? Neppe. Hva tenker de andre ombord? Ingen ser ut til å reagere på noe som helst vis. Kanskje tenker de det samme som meg, dette vet jeg ingen ting om, vil ikke bli innblandet i noe, politiet kommer ikke uansett, best å holde seg i ro?
Jeg vet jo ikke om de hadde stjålet, men slik det er blitt er det det første jeg tenker. Sorry, men sånn er det bare.
Hva ville du ha gjort?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar