Lavkarbo. Liker ikke.

SMØRKRISE: Lavkarbofolket eter opp smøret for meg.
Julen blir ikke den samme uten. Foto: tine.no

Tittelen på dette innlegget er av det diplomatiske slaget. Egentlig skulle det stått: "Te hællvete mæ lågkarbo". Men det ble litt drastisk. Selv holdt jeg på å gå til det drastiske skritt å lage furore på min lokale matbutikk da jeg kom til kjøleskapet for meierivarer.

"Har dere ikke fått smør ennå? Det var jo fritt for to dager siden også".
Jeg skal i gang med julebaksten og smør er det eneste jeg mangler. Kjøpmann Svein stikker hodet frem fra en hylle og sier: "Skulle ønske jeg kunne svare at det er på vei, men dessverre".

For å gjøre en lang historie kort handlet det om at det ikke er mer smør å oppdrive i kongeriket. Lavkarbofolket har hamstret og tyllet i seg meierismør til frokost, lunsj, middag og kvelds. Og nå er det altså tomt.

Jeg jazzet meg litt opp, vel vitende om at kooperativens mann var uskyldig og ikke kunne gjøre stort. Han var dessuten helt enig med meg. Dette var sykt. Siden jeg bor i et område der det er en daglivarebutikk på hvert hjørne tok jeg turen innom to til. Samme der. Utsolgt. "Får ta meg en harrytur da" sa jeg til en av de ansatte. "Gjør gjerne det, men smør får du ikke". Selvfølgelig. De har reist over grensen også. Kjøpt opp det som fantes av svenskefett.

Jeg begynner å koke innvendig. Irritasjonen går over i mildt raseri. Jeg begynner å tenke igjennom det jeg har fått med meg om denne nye dietten. Det er ganske mye. Et søk på Google gir over tre og en halv mill. treff. Jeg skjønner at det kan funke for noen. Men at det er bra for alle som tydeligvis går på lavkarbodiett i dag, har jeg vanskelig for å tro. Og hva med kolesterolet?

Jeg orker ikke gå inn i noen stor debatt om dette nå. Men hvis det virkelig viser seg at jeg verken får laget sauser eller fire sorter til jul, blir jeg arg. Da kan det hende jeg må borre dypere i materien. Eller fettet, får vi vel si.