O’ jul med din bilbane

RACING: Den kom langsomt opp, men skal raskt ned igjen.
Foto: hegeshorisont.

”Jeg visste ikke at den var så stor.” Han har akkurat lukket opp døren til kjellerstua. Etter å ha tilbrakt halve 1. juledag bak lukket dør. Geniet er ferdig å arbeide. Tiden er inne for at vi andre kan beundre verket. Seksåringen har trillrundt blikk. Lillemor på tre skjønner ikke helt hva hun ser. Men det gjør jeg.

Den dekker nesten hele gulvet. Det er ikke til å tro. Vårt felles oppholdsrom, ferdig for et halvt år siden og ment å skulle dekke hele familiens behov, er nå redusert til racingarena for sønnen. Og hans far. Jeg var muligens naiv da jeg gikk med på denne julegaven. Men aldri ble jeg opplyst om at den skulle okkupere rommet. Så mye arbeid og banning som gikk med under byggingen, blir det vel ikke snakk om å demontere den med det første heller. Oh, happy days!

Men han visste altså ikke at den var så stor. Hvilken aldersgrense har den egentlig? Nei, det vet han ikke, for slike ting har vel i grunnen ikke noen aldersgrense. Nettopp. Det er her jeg føler vi er ved kjernen av vår lille utfordring. Passer for hankjønn i alle aldre. Også de som for lengst har passert skolealder. Guttungen elsker den. Han får raskt teken på svinger og looper og jeg vet ikke hva. Fattern er minst like ivrig. Skal jeg liksom være den som bryter idyllen?

Det eneste jeg kan si sikkert er at jula kommer ikke til å vare helt til påske i dette huset. I alle fall ikke i kjellerstua!

-----------------

Epilog:

Det må kunne gå an å se fotball uten å rope så mye. Rope? Det er overtid og drama. Tottenham spiller med en mann mindre og det må være lov å lage lyd da.

Pappa, du ropte så jeg ikke får sove.