Seksårig smarting

OPP NED: Junior kan mer enn mamma aner. Som å lese avis opp ned.
Foto: hegeshorisont.

Ikke visste jeg at han kunne lese avisen. Opp ned.

Jeg har fått det demonstrert flere ganger. Barn får med seg langt mer enn vi voksne tror.

Før kunne vi slå om til engelsk kodespråk når samtalen dreide inn på noe han ikke skulle høre. Nå må vi vokte vår Queen’s English (yeah, right!) vel. Noe som ikke bare kan skyldes det halve året i første klasse. Min teori er at det har like mye alle timene med engelsk tv-fotball sammen med pappaen å gjøre.

”Skal vi få is? Men dere sa jo ice cream!” Vel, det er strålende at han er interessert i engelsk språk, men vi voksne blir i alle fall tvunget til å finne andre kommunikasjonsformer for hemmelig tale.  

I dag tidlig ble jeg svar skyldig i en litt mer alvorlig sammenheng. Sittende rett overfor meg ved frokostbordet begynner han å spørre hva det er bilde av i avisen. Hovedsaken på forsiden av Aftenposten er ikke spesielt barnevennlig, så jeg prøver å snakke det bort. ”Men, mamma hvorfor er det norske flagget i midten med piler ut til mange andre flagg?” Hva sier jeg nå? Prøver å snakke det bort. Har ikke lyst til en større utgreiing om dette temaet nå.

Flere norske barn bortføres, står det. Mamma hva betyr det?” Så vet jeg det. Seksåringen kan altså lese fra avisen. Opp ned. Vår lille samtale har nådd point of no return. Jeg blir nødt til å fore vitebegjæret. Forklare på en noenlunde pedagogisk måte hvorfor noen foreldre kidnapper sine egne barn og holder dem unna den andre forelderen i et annet land. 

Svaret blir godtatt. Og jeg har fått meg nok en lekse i å ikke undervurdere min seks år gamle sønn. Nå ser jeg bare frem til å skulle forklare Alvdalsaken for ham.