Pc-akutten, værsågod

TRØBBEL: Pappa ringer meg når han har datatrøbbel.
 Jeg ringer sjefen. Foto: Fotoakuten 

- Hei, det er pappa. Pc-en virker ikke, det ser som om den har krasjet. Det er i alle fall helt svart.

Ops. Det var jeg som ba dem kjøpe seg laptop da jeg var på besøk sist vår. Husket jeg å ta backup av alle bildene jeg overførte fra den gamle? Hjelp! Det er også pappas neste spørsmål.
- Du overførte jo bildene med en sånn minnepinne. Kan det være at de fortsatt ligger der?

Det kan det dessverre ikke. Den hadde ikke stor nok kapasitet til at jeg kunne legge alt over på en gang, men måtte slette i flere omganger for å få plass til alt. Jeg prøver meg med at det jo ligger på den gamle pc-en, og at han kan forsøke å logge seg på den. Men, nei. Det gamle treskverket av en stasjonær maskin er avhendet for lenge siden.

Akk, du dårlige samvittighet. Det er jeg som har påtvunget mine foreldre digitalt kamera, pc og til og med trådløs ruter. Det var godt ment, men hva hvis det nå ender med forferdelse. Hva hvis alle bildene av barnebarna, alle sydenturene og andre minneverdige begivenheter nå er forsvunnet inne i et digitalt, nedstengt mørke? Jeg burde jo ha tenkt på å kjøpe en ekstern harddisk til dem. Angre, angre. Hundre mil skiller oss. Derfor er telefonen mye brukt.

- Hei, det er pappa igjen. Det var heldigvis bare windows-krasj. Ikke harddisk-krasj.
Han har oppsøkt stedet der maskinen ble kjøpt. Takk og pris. Nå skal jeg ut og skaffe ham en ekstern harddisk. Men allerede neste dag:

- Jeg kommer meg ikke inn på nettet. Trodde alt skulle være i orden nå, men blir bedt om å taste inn sikkerhetsnøkkel.
Å, nei! Den husker jo ikke jeg nå. Skrev vi ikke den ned da jeg satte opp pc-en for dem? Pappa har selvfølgelig ikke hatt behov for å taste den inn i etterkant. Før nå. Ai, ai, ai. Alt som var så godt ment fortoner seg nå en smule slitsomt. Vi prøver noen varianter, men ingen gir grønt lys.
Jeg ber ham ta med seg pc og trådløs ruter ned til salgsstedet igjen. De må da kunne nullstille sikkerhetsnøkkelen og hjelpe ham med å lage en ny. Som er lettere å huske.  

Det er helt utrolig at jeg plutselig sitter og skal være dataekspert for noen som kan mindre enn meg. Jeg som føler meg helt blank selv. Men jeg skal vri det til noe positivt og ta dette som et tegn på at jeg kan mer enn jeg var klar over.

- Hei, det er pappa. De fikset det. Jeg har funnet en fantastisk oppskrift på nettet, så nå blir det stasmat i kveld!

Fint, hils mamma:)