Full krupp for lillesnupp

Så har også bittelillemor meldt seg for legevakten. Ikke storesøster style, med kutt og blodsøl. Egentlig var det verre. For krupp er noe burde man slippe å oppleve når man er bare ti måneder.

Det begynte på formiddagen. Riv og rasp i brystet. Har du opplevd krupp, eller falsk krupp som det merkelig nok kalles, så vet du hva det er. Storesøster hadde det første gang da hun var tre. Supermann var i Sør-Afrika. For å gjøre en ganske lang og halvtraumatisk historie kort endte det på Ullevål. Siden har hun hatt det to-tre ganger, og jeg vet hva jeg skal gjøre når hundehosten og åndenødhvesingen inntrer.

PRE-KRUPP: Høye fjell og dype daler.
Bittelillemor i storform tidligere på dagen. 

Bittelille blir ikke bedre. Heller verre utover ettermiddagen og kvelden. Lyden av sliten laushund på speed er bare baby med luftveistrøbbel. Klokka ni drar vi. Nå har hun vanskelig for å puste. Supermann er for en gangs skyld hjemme når legevaktlampene blinker. Men han er ikke så verst dårlig selv, med feber og lungevondt, og får sitte i bilen. Og se fotball på mobilen. Etter kun ti minutters venting får vesla, iført sin lyseblåstripete, storebrorarvede nattdrakt, den første dosen. Bronkieberoligende. Nå blir det snart bedre, lille venn. Som premie fra sykepleieren får hun en plastdinosaur som er akkurat stor nok til å kunne sette seg fast i halsen. Mamma konfiskerer. Vrææl!

Neste stopp er døgnåpent apotek nede i Oslo sentrum. Her får jeg vente sammen med diverse kasuser og andre som trenger apoteksaker utenom A4-tid. Supermann og minimor kjører rundt, ikke spesielt enkelt å parkere heromkring. Selv ser jeg at mobilen selvfølgelig snart er fri for strøm. Får heldigvis ringt så jeg vet hvor de står.

Vel hjemme må hun vekkes for en ny dose. Pusting og pesing. Gråting og hvesing. Smiler tappert. Jeg tenker at jeg er privilegert som kan oppsøke privat legevakt. De best anvendte pengene på det mest fornuftige medlemskapet noensinne.

Spurs leder. Vesla sover. Kom oss gjennom dette også, gitt.